Historie

De første årene

Da H. M. Kong Haakon VII hadde åpnet Norges Handelshøyskole mandag 7. september 1936 tok det ikke lange tiden før NHH-studentene fant ut at de måtte ha noe å finne på utenom øktene på forelesning og lesesal. Nærmere bestemt tok det fire dager. Fredag 11. september 1936 samlet studentene seg i Klubben i kjelleren på Muséplass og etablerte et studentutvalg. Dette skulle være et bindeledd mellom studentene og høyskolen. Uken etter, den 16. september, ble Norges Handelshøiskoles Studentforening stiftet. Odd Viig ble valgt til den første formann.

Av organiserte aktiviteter de første årene var det naturlig nok foreningsmøtene i Klubben man kan trekke frem, men det tok ikke lang tid før de første undergrupperingene meldte seg. Allerede våren 1938 ble det startet et studentorkester, som levde i et par år frem til krigsutbruddet i Norge. I tillegg fikk man på løpende bånd et eget klubbutvalg, idrettsutvalg, praktikantutvalg, studentkontor og ikke minst hytteutvalg. Foreningen til opprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen (populært kalt Foreningen for) bygget og skjenket studenthytten Kramboden til NHHS i 1937-38. Naturlig nok var «Høyskolens far» og formann i Foreningen for, Kristofer Lehmkuhl, selv med på innvielsesfesten i mai 1938 – 82 år gammel!

Kanskje ikke uventet tok det heller ikke lang tid før stud.NHH hadde festlige tilstelninger på plass i tradisjonelle rammer: Juleball, løvfallsfester og løvsprettfester var fast tradisjon i flere tiår. Allerede i løpet av de første årene ble studentforeningens to æresbevisninger innstiftet: Æresmedlemskap i NHHS og De Niidkiære Kremmeres Orden. Førstnevnte for dem som hadde gjort en særlig innsats for høyskolen eller NHHS, den andre forbeholdt kun medlemmer av studentforeningen. Statsråd Lehmkuhl og NHHs første rektor Ingvar Wedervang ble de første æresmedlemmene. Niidkiære Kremmere har for øvrig opp gjennom historien vært gjenstand for mang en debatt, sammen med studentforeningens røde og sorte kårbånd. På 70-tallet forsvant de begge i det politiske dragsuget som rensket NHHS for pamperi og generell juletrepynt. Tidene forandrer seg…

Etter krigen utviklet studentbyen Bergen seg stort. Universitetet åpnet i august 1946, og allerede våren samme år hadde teppet gått opp for den første studentrevyen i Bergen – Ta tonen. Dette var UKENs spede fødsel, og var et samarbeid mellom NHHS, Studentersamfunnet i Bergen og Aktive Studenters Forening (ASF). UKEN har helt siden starten favnet om stud.NHH, både på revyscenen og i kulissene. Navnet UKEN dukket opp utover på 60-tallet ettersom arrangementet vokste. Etter at NHH flyttet ut av sentrum i 1963, og politiseringen av studentmiljøene ved UiB forsuret det meste av samarbeid, gikk UKEN konkurs i 1972 med skandalerevyen Dryl’an. Til alt overmål hadde revyen blitt flyttet til høsten og ble spilt i et auditorium i det da nybygde Studentsenteret, versjon 1.0. UKErevyen 72 var, om ikke annet, gode tider for bergensere med bugnende tomathager og gode kastarmer. Men da hadde NHH’erne allerede gitt opp UKEN, og isolert seg mer i sitt stadig ekspanderende miljø i Helleveien.

Flytting og ekspansjon

Som sin far hadde gjort det fikk også H. M. Kong Olav V æren av å åpne Norges Handelshøyskole. Gjenåpningen skjedde 28. oktober 1963 i Breiviken, der Statsråd Lehmkuhl hele tiden hadde kjempet for at høyskolen skulle ligge. Dette var startskuddet på en ny æra i NHHS. Mannskoret Svæveru’, som hadde sin første opptreden på dagen 13 år tidligere, ble revitalisert og fikk den form man kjenner i dag. Direksjonsmusikken spilte sine første toner da Kongen og Kronprinsen ankom åpningsfesten, og Klubben ble åpnet dagen etter. I motsetning til Klubben på Muséplass ble dette i større grad et festlokale, hvor Hansapilsen var bensin på bålet for utenomfaglig aktivitet.

Utover på 60-tallet økte aktiviteten i NHHS i takt med studenttallet. Hatleberg studenthjem åpnet i 1964, og var et meget populært sted å bo. Faktisk måtte studentene stå opptil flere semestre på venteliste for å komme inn. Våren ’64 kom skolemagasinet K7 ut for første gang. Fra høsten 1968 ble dette supplert med en ukentlig utgivelse som vi alle kjenner i dag – K7 Bulletin, eller «Bulle» på folkemunne. Navnet på avisen stammer fra en NHH-legende som har levd i alle år: Sagnet om den evige NHH-studenten K. Syvertsen (ikke Kåre Syversen som veldig mange feilaktig tror).

Av andre grupper som dukker opp på 60-tallet bør nevnes EKKO (som i dag heter Næringslivsutvalget), Skipsfarts- og transportgruppen, Fotoklubben, Fagutvalget, Kulturutvalget og Oktetten – historiens andre kor i kjellermiljøet på høyskolen. I dag går Fagutvalget under navnet Studentutvalget. I tillegg har det fra denne tiden og frem til i dag dukket opp utallige mer eller mindre levedyktige påskuddsgrupperinger som Midlertidige Ungkarers Samfund (M. U. S.), Trønderbataljonen, Donald Duck Club NHH, De talentløses forening og hundrevis av andre opp igjennom årene.

70- og 80-tallet: Fremad i alle retninger

Både NHH og NHHS’ vekst fortsatte på 70-tallet. Siviløkonomstudiet økte til fire år i 1975, og det ga rom til økt engasjement og tyngre verv med tiden. Politikken tok også fatt i studentforeningen utover tiåret. Men aldri i samme grad som i enkelte av studentorganisasjonene i Bergen sentrum, selv om det var vanlig å stille røde, grønne eller blå blokker til styrevalgene i NHHS. Streike gjorde studentene også. Det var både husleiestreik og generell streik mot at studentenes lesesalplasser ble flyttet til Merino-bygget. Å gå opp og ned til Merino flere ganger om dagen kom ikke på tale! Vi vet jo alle hvordan det gikk. «Hangaren» på Merino er et begrep den dag i dag, det samme er NHH-studentenes beryktede lårmuskulatur. Kanskje det er derfor NHH stort sett har vunnet stafettene mot BI over fjellet til og fra Oslo etter at «Vårens sprøeste eventyr» ble arrangert første gang i 1973?

Økonomisk sett klarte NHHS stort sett å holde hodet over vannet gjennom perioden, blant annet gjennom generøse bidrag hele veien fra Foreningen for. Noen pengebinge forvaltet riktignok aldri kassereren i studentforeningen, men man så seg allikevel bemidlet nok til å bevilge en del penger til politiske formål via foreningsmøtene i Klubben. Det mest kjente tilfellet er nok de 1.002 kronene man sendte i støtte til de streikende gruvearbeiderne i Kiruna høsten 1969.

Det var også på denne tiden at de store Aulafestene begynte å ta en form som vi kjenner igjen i dag, blant annet ved Internaften og de mange valgshowene. I oktober 1978 møttes en gjeng på «Hylla» i Aulaen og la ned grunnpilarene for arbeidet med å gjenoppta studentUKEtradisjonen i Bergen. I mars 1980 ble det igjen arrangert UKEN, men denne gangen ville stud.NHH ha arrangementet for seg selv. Det ble enklere på den måten! Slik har det også fortsatt frem til i dag. UKEN samler annen hver mars måned ca. 20.000 besøkende til revy, konserter og utallige små og store arrangementer på høyskolen. En 17 dagers orgasme, som en tidligere UKEsjef har uttalt det.

Tre år etter UKEN 80 gikk startskuddet for det andre store prosjektutvalget i NHHS: Næringslivssymposiet, eller NHH-Symposiet, som det heter i dag. Allerede fra første symposium i ’83 var det kjente navn på plakaten: Statsminister Kåre Willoch stod for åpningsshowet og SAS-president Jan Carlzon tok seg like godt tid til å innlemme Svæveru’ i sitt foredrag.

Sang- og musikklinjen er en egen institusjon i seg selv i NHHS, og her skjedde det mye på 70- og 80-tallet. Oktetten forsvant, sammen med blandakoret Sangvirkelaget og pikekoret Xangtippe. Men like fort som dødsannonsene til disse kunne leses i K7 Bulletin dukket nye opp: Pikekoret Sangria ble startet våren 1983, UKEkoret Optimum samme høst, og på Internaften høsten 1984 gjorde storbandet Big Business Band sin første opptreden. Alle tre lever i beste velgående i dag, sammen med de andre kjellergruppene som har dukket opp: Teknisk Gruppe i 1982 og eXtravadance i 2000, i tillegg til nevnte Svæveru’ og Direksjonsmusikken.